Flytte til Sinsen???
KLIKK HER FOR MER INFO!!
En penere leilighet skal man lete lenge etter! Sentral beliggenhet, pent brukt og med en meget god planløsning!!
KLIKK HER FOR MER INFO!!
En penere leilighet skal man lete lenge etter! Sentral beliggenhet, pent brukt og med en meget god planløsning!!
Not often have I curled up with such a book as The Reluctant Fundamentalist by Mohsin Hamid. His wording, the way he draws the reader into another world is mindblowing. 
“Yes, I too had previousely derived comfort from my firm’s exhortations to focus intensely on work, but now I saw that in this constant striving to realize a financial future, no thought was given to the critical personal and political issues that affect one’s emotional present. In other words, my blinders were coming off, and I was dazzled and rendered immobile by the sudden broadening of my arc of vision.”
The book both entertains and make you think at the same time. As a closure, I support Sunday Times review: “Prods the intellect, quickens the pulse and captures the imagination.”
“The Arab World must be made a stakeholder in the search for regional peace” argues Amr Moussa in todays International Herald Tribune. His arguments are worth reading, I believe, as they not only gives a critical viewpoint of todays policies towards stability in the region, but he also puts forward some critical factors for us to relate with in the future.
Also, Tim Sebastians thoughts about the Arab world is worhtwile your time. He uses Cairo traffic as a metaphor for what is right and wrong with the Arab World.
Tiden er inne for en forandring: Jeg er så klar. Kroppen min skriker etter det! Orker ikke mer stiv nakke og den tunge følelsen jeg får i kroppen og viljen av latmanskap.
I dag har Simen og jeg gjort tre ting: sett på TV, spist og vært på nettet. Deilig sier du? Ja, men det er jo søndag, sier du? Ikke for meg. Alt med måte, og det gjelder så absolutt avslapning også. Det er deilig til et visst punkt, punktet hvor man begynner å forklare latskapen med “deilighet”. Det er fordi jeg er blitt lat! Hva skjedde med trening hver dag slik jeg holdt på med før jul? Jeg har aldri vært så fornøyd og opplagt som det jeg var da. Nå har jeg frivillig stått på sidelinjen og sett på (registrert er vell bedre ordbruk) at jeg forfaller. Og det verste er at jeg ikke har innsett dette før nå!!
This is it! Kjære kroppen min; jeg lover å ta bedre vare på deg og gi deg god og sunn mat igjen. Jeg lover å dra på Turnhallen mer enn kun mandagsspinningen, og jeg LOVER å prøve å få tilbake et godt søvnmønster.
Du er verdt det!
Når jeg er ute og reiser møter jeg alltid på noen som rører hjertet mitt umiddelbart- uten egentlig å vite hvorfor. Muligens er det noe med auraen deres eller den gjensidige søken, og interessen, for å oppleve andre mennesker.
Uansett hva det er, har jeg gode minner fra slike møter som til stadighet setter et smil om munnen min. Lik solskinn som trenger gjennom skydekke, kan gamle minner gi dagen en helt ny vinkling. Slike øyeblikk er viktig å ta vare på.
En nabo, jeg vet ikke hennes navn, er en ny slik person i livet mitt. Det er ikke ofte jeg har opplevd å bli møtt så åpent og godhjertet av en fremmed i Norge. Uten grunn og uten kontekst. Det er noe ekte ved henne, noe interessant og fremmed. Kanskje det er derfor en tiltrekkes av slike mennesker; elementet av fremmedhet. Vi trenger ingen “introduksjon”, ingen lange (og ofte kleine) høflighetsfraser eller unnskyldninger. Vi har bare møttes. Som to fremmede.
Hvorfor ikke ta seg et glass vin etter middagen? En meget god idé spør du meg…!?!
Hvorfor ikke slenge på seg pysh’en og krype under teppet på sofaen? Igjen, slik en god idé…
Og det aller lureste; kombinere alt!
Så her ligger jeg… lett henslengt på sofaen (under et koseteppe) og tar et glass rosévin. Det lureste jeg har gjort i dag!
Why not try banana together with coconutrice, fish and vegetables? Delicious!
Lamu; inspirasjon.
2grader sør for ekvator ligger øya som på mange måter går utenom verdens gang, men som samtidig er en pioner for fremtiden. Lamu er den siste gjenlevende swahilikulturen i verden og preges av det. Aldri før har jeg opplevd en dypere sammensmelting av kulturer og mennesker, respekt for det gamle og nysgjerrighet for det nye og ikke minst stolthet over eget hjemsted. Aldri før har jeg opplevd å bli mottatt, og ønsket velkommen, på en så ekte måte. Ikke kun fordi du er “turist”, men for å bli respektert og for at du skal lære om øya. Samtidig er det meget tydelig at for å bli respektert må en selv gi noe tilbake. Ikke i form av penger nødvendigvis, men interesse og ekte vennskap. Ryktet sier at på swahili er ordet for “fremmed” det samme som “gjest”, og det tror jeg så gjerne på.
Øya, som også mange lokale venner påpeker, er preget av mangel på kunnskap. Plastikkposer og søppel preget, for ikke mange år siden, strandlinjen da de tradisjonelle bærenettene (laget av nedbrytbart materiale- palmeblader) fikk konkurranse av plastikkposene. Kunnskap om nedbryting, miljøvern og søppelvett har vært i stor oppsving på Lamu. Som følge etter en koleraepedimi like før jul, er også hygiene og kloakkvett på agendaen. Mange lokale vet ikke slikt da det har vært mangel på kunnskap om slike temaer. Det har rett og slett ikke vært et problem, før Lamu (som alle andre steder) måtte ta del i verden.
Denne kunnskapmangelen har Lamu tatt fatt i. Lamu Eco Beach er en slik pådriver. Hver uke har de dugnad på stranden for skolebarn, og ellers andre frivillige, for å rydde opp søppel. Dette gir læring og utvikling. Som takk får de gratis lunch. Samtidig har de utviklet en meget enkel (og ekstremt effektiv) maskin for å tvinne plastikkposer om til slitesterkt tauverk. Dette er bare ett eksempel på den utrolig spennende utviklingen som skjer på øya. Ekovett er på alles tunger. Jeg blir rørt av kjærligheten de lokale på Lamu har for hjemøyen sin. Jeg blir rørt av engasjementet og iveren de har for å opplyse folk om bærekraftig utvikling, og måten de omtaler dette på. De er på ingen måte nedlatende eller belærende. De er på ingen måte interessert i å ta ære eller en økonomisk gevinst. Det eneste de vil er å Keep Lamu Clean. Av stolthet for egen kultur og kjærlighet for sitt hjemsted.
Issa, en venn av min far vi var så heldige å møte, får avsluttende ord “I know that when you go back to Norway it will be as changed persons.”
Ingeborgs heksebrygg:
Alt legges i en Le Palain Des Thés tepose. La trekke i vannkaraffel med nykokt vann i rundt 10min og avkjøles i kjøleskapet.
DEILIG!!
Ja, da nærmer jeg meg slutten på første semester master. Det er utrolig spennende, ganske så frustrerende og veldig gøy. Kjøkkenet er stedet for tiden. Det er her magien skjer og tårene faller. Vell, det har ikke blitt tårer enda, men skal ikke se bort ifra at de kommer etterhvert. Litt om oppgaven:
Problemstilling: Egypts rolle i spillet om krig og fred i Midtøsten fra 1948 og frem til 1956. Hvorfor ble Egypt sett på som hovedaktør for eventuell arabisk fred med Israel i dette tidsrommet, og hvordan kom dette til uttrykk?
Oppgaven ønsker å se på hvorfor Egypt var så viktig for en eventuell fredsavtale i Midtøsten i tidsrommet etter signering av våpenstillstandsavtalene i 1949 og frem til 1955/56. Var dette en forståelse Egypt også hadde om seg selv, og hvordan ble dette forstått av andre involvert? Utgangspunktet for diskusjon skal være forsøkene for, og dialogene, mellom Egypt og Israel mot mulig fredsavtale. Det er en rekke uoffisielle og hemmelige initiativ som ikke har fått den oppmerksomhet de fortjener. Oppgaven vil ikke i for seg se på selve innholdet og forhandlingskravene, men heller hva dette kan si om Egypts sentrale rolle i regionen. Hvorfor Egypt?
Spennende, eller hva?
Ellers kan jeg skrive at turen til Kenya/Tanzania begynner å ta form. Vi, Stian, Camilla, Thomas, Simen og jeg, reiser 21. desember til Nairobi. Vi skal være til 16.januar. Målet denne gangen er å klare Kilimanjaro! Turen er bestilt, og forberedelsene er i gang. Ellers skal vi innom Lamu og så klart skal vi på safari. Det kommer nok et par blogginnlegg senere om turen:)
Vell… tilbake til studering. Skal prøve å skrive innlegg litt oftere…
Avslutter med at jeg ENDELIG har fått tak i The Long Walk av Stephen King. En helt fantastisk bok som jeg gleder meg til å lese på ny. Handler om 100 gutter som har meldt seg på en marsj hvor den som holder ut lengst vinner et ønsker oppfylt. Kan være alt fra en is til millioner av kroner. Poenget er at dersom de faller fra, f.eks ved å sette seg ned på do eller knyte skoen blir de merket, og får de tre merker blir de skutt. Boken omhandler guttenes tanker og samtaler hvor det etterhvert går opp for dem hva de faktisk har meldt seg på. Enhvers som kommer over denne boken bør lese den!!